Denne uken skal roveren Perseverance prøve å lande på Mars. Roveren har reist i syv måneder for å komme frem til den røde planeten. NASA beskriver landingssekvensen som «seven minutes of terror». En komplisert sekvens må utføres helt perfekt for at roveren skal kunne lande trygt. I en nøye, pre-programmert sekvens, skal roveren bryte seg gjennom atmosfæren til Mars, og forhåpentligvis, lande trygt i Jezero-krateret. Og det er nettopp atmosfæren til Mars som er viktig å forstå for å kunne lande trygt på planeten.
Atmosfæren til Mars består hovedsakelig av karbondioksid, nitrogen og argon. Spor av vanndamp, oksygen, karbonmonoksid og hydrogen er også til stede. Sammenlignet med Jorda er atmosfæren på Mars utrolig tynn. Det gjennomsnittlige atmosfæriske trykket er på kun 610 Pascal, noe som er under 1% av det på Jorda.
Den tynne atmosfæren, sammen med den store avstanden fra sola, fører til at Mars er mye kaldere sammenlignet med Jorda. Selv om atmosfæren er tynn, er den allikvel tykk nok til å danne skysystemer og vindsystemer. Det kan til og med snø på Mars! Men snøflakene er ikke større enn diameteren på menneskers blodceller. I noen områder kan temperaturen bli lavere enn frysepunktet til karbondioksidet, noe som fører til kondens og isdannelse. Selv om det er mye karbondioksid på Mars, er drivhuseffekten ganske svak, fordi det atmosfæriske trykket er ganske lavt.
Sandstormer er ganske vanlige på Mars. Og de kan bli ganske omfattende!
På Mars deler man atmosfæren inn i tre lag. Troposfæren strekker seg fra 0 til 40 km over bakken. Det er i dette laget de fleste værsystemer befinner seg. Mesosfæren strekker seg fra 40 til 100 km over bakken. Dette laget har den laveste temperaturen, karbondioksidet i laget fungerer som et kjølemiddel. Termosfæren strekker seg fra 100 til 200 km. Dette laget består av mye ultrafiolett stråling.
Når Perseverance-roveren kommer inn i Mars´ atmosfære vil den ha en hastighet på ca. 20 000 km/timen. I løpet av syv minutter skal roveren stå helt stille på bakken. Varmeskoldet vil redusere hastigheten til ca. 1 600 km/timen. Deretter vil en fallskjerm redusere hastigheten ytterligere. Men, siden atmosfæren er så tynn, vil fallskjermen kun klare å redusere hastigheten til ca. 320 km/timen. Raketter vil bremse opp ytterligere til et kransystem heiser roveren trygt ned på bakken, forhåpentligvis.
Kilder: PBS, Space.com, NASA, JPL, Earthsky.org.
Lydklipp:
Sandstormer: https://www.youtube.com/watch?v=JKBk_Kfucs4
Perseverance: https://www.youtube.com/watch?v=M4tdMR5HLtg
Artikkelbilde er hentet fra https://www.independent.co.uk/