Tilbake til Venus!

De siste årene har Mars fått all oppmerksomheten av romfartsorganisasjoner. Men, fascinasjonen for jordas nabo Venus har økt betraktelig på veldig kort tid. NASA og ESA har i år kunngjort hele tre ferder som skal gi oss mer kunnskap om den ugjestmilde naboen vår, og om hvordan den har utviklet seg til å bli så ulik jorda.

Venus, jordas nabo og den andre planeten fra solen. Steinplaneten blir ofte kalt jordas søsterplanet grunnet dens relativt like størrelse, masse og avstand til solen. Men på noen områder er Venus vesentlig ulik fra jorda. Den har den tetteste atmosfæren av alle steinplanetene, bestående av 96% karbondioksid. Det atmosfæriske trykket er mer enn 90 ganger trykket ved havoverflaten på jorda. Selv om Merkur er nærmere sola, har Venus den høyeste overflatetemperaturen av alle planetene i solsystemet vårt, i gjennomsnitt 460 grader Celsius. Rotasjonsretningen er motsatt av den til jorda, noe som gjør at sola står opp i vest og går ned i øst. Venus har heller ingen årstider.

Grunnet nærheten til jorda har det tidligere vært naturlig for romfartsorganisasjoner å utforske Venus. NASAs Mariner 2 var den første romsonden som besøkte Venus, i 1962.  Oppdraget var å måle temperatur, elektromagnetisk stråling og magnetfeltet. Men, NASA klarte ikke å bli de første til å lande på overflaten til Venus.

Mariner 2-sonden (kilde: NASA)

Sovjetunionen hadde et omfattende romprogram kalt Venera (som betyr Venus på russisk) i perioden 1961 til 1984. I alt ti Venera-sonder klarte å lande på overflaten. Venera 7 var den første som landet, den 15. desember 1970. Dette var det første fartøyet som landet på en annen planet og det første som sendte data tilbake fra en annen planet. Venera 7 sendte data i 23 minutter før den døde. Venera 8 landet 22. juli 1972 og sendte data i nesten èn time. Denne sonden hadde meg seg sensorer som målte temperatur, gass og lys.

Venera 9 og 10 tok de første bildene fra Venus. Venera 13 og 14 hadde med seg mikrofoner, drill og seisiometre. Venera 15 og 16 landet aldri på Venus, men fløy i bane rundt planeten og tok radarbilder. Radar var nødvendig for å ta målinger gjennom den tykke atmosfæren. 

Bilde fra Venus (kilde: Smithsonian National Air and Space Museum)

Venera-sondene gav mange bidrag til vitenskapen. Radarbildene fra Venera 15 og 16 var med på å forklare at ujevnhetene på overflaten til Venus skyldes tektoniske bevegelser. Venera 5 og 6 bekreftet det høye karbondioksidnivået og atmosfæretrykket. 

Radardata fra Venera (kilde: Wikipedia)

Japans romfartsorganisasjon JAXA sendte i 2010 opp sonden Akatsuki. Sonden klarte ikke å komme inn i bane på første forsøk, men etter å ha sirklet rundt sola i fem år klarte JAXA til slutt å få den inn i en alternativ bane rundt Venus, 7. desember 2015. Akatsuki bruker fem ulike kameraer som alle jobber på ulike bølgelengder til å ta bilder som sammen gir en detaljrik beskrivelse. Kameraene samler inn data i spekteret fra ultrafiolett til infrarødt. Dataene fra sonden avslørte noe som kan sammenlignes med jetstrømmer på jorda.

Interessen for Venus har vokst plutselig den siste tiden. NASA og ESA annonserte i juni i år tre nye sonder som skal studere Venus nærmere, og med helt ny teknologi som ikke var tilgjengelig før.

DAVINCI+, som står for Deep Atmosphere Venus Investigation of Noble gases, Chemistry, and Imaging, skal studere asmosfærens oppbygging for å forstå hvordan den ble dannet og hvorfor den ble så tykk.

VERITAS, som står for Venus Emissivity, Radio Science, InSAR, Topography, and Spectroscopy skal kartlegge overflaten for å forstå geologien bedre. Sonden skal lage et 3D-kart over hele planeten.

DAVINCI+ og VERITAS vil etter planen bli skutt opp mellom 2028 og 2030.

EnVision, som etter planen skal skytes opp i 2031, skal studere sammenhengen mellom atmosfæren og de geologiske prosessene. Den skal også undersøke om det kan ha vært vann på planeten tidligere.

I bunn og grunn skal de tre nye sondene prøve å besvare et grunnleggende spørsmål:  hvorfor er Venus så ulik jorden selv om den er vår nabo og selv om den har nesten samme størrelse, masse og bane?

Kilder: NASA, Phys.org, Space.com, Astronomy.com, The Planetary Society og Forskning.no

Lydklipp:

Venera: https://www.youtube.com/watch?v=XLHH7JGd-Xo

Akatsuki: https://www.youtube.com/watch?v=L-Q8MlnBse8

Artikkelbilde er hentet fra Forskning.no

   

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.