I 24 år har Den internasjonale romstasjonen (ISS) svevd i lav jordbane. Prosjektet, som er et samarbeid mellom USA, Canada, Japan, Russland og Europa, har vært en unik testlab, 400 km over jorden. Men, snart er det tid for å avvikle denne over 400 tonn tunge kjempen.
ISS har siden oppskytingen i 1998 hatt mer enn 200 besøkende fra 20 land. Stasjonen er en svevende plattform der forsøk innen bl.a. astrobiologi, astronomi, materialteknikk og rommedisin har blitt utført i et miljø som ikke kan simuleres på jorda. Man har fått verdifull erfaring og kunnskap som vil hjelpe oss med å planlegge fremtidige oppdrag til månen, Mars og videre utover i solsystemet.
Mye av utstyret ombord på ISS er flere tiår gammelt, noe som utgjør en stor fare for stasjonen. I verste fall kan stasjonen bli ukontrollerbar, noe Sovjet sin romstasjon Salyut 7 opplevde i 1985.
Romstasjonen må avvikles, og det har blitt diskutert tre ulike måter å gjøre dette på:
Den første er å la den falle naturlig, siden tyngdekraften naturlig virker inn på banehøyden over tid.
Den andre måten er å skyve stasjonen opp til en høyere banehøyde slik at nedstigningen blir forskjøvet i tid. Dette er både dyrt og krevende, siden dette vil kreve flere romskip som kan dytte ISS oppover over tid. Levetiden til ISS har blitt utvidet flere ganger, men å la den leve utover 2030 vil være for risikabelt.
Den tredje måten er å kontrollert senke stasjonen ned i havet, og i januar 2022 ble det bestemt av ISS skal senkes ned i Stillehavet i januar 2031. Denne måten er den billigste og sikreste. Mange store objekter har brent opp i jordas atmosfære før, som for eksempel den russiske romstasjonen MIR i 2001 og den amerikanske romstasjonen Skylab i 1979, men dette vil være det største objektet noensinne som går ned, hele tre ganger større enn MIR!
Prosedyren vil starte i 2026, da stasjonen vil begynne sitt naturlige fall fra 400 km til 320 km. Etter dette vil et team med astronauter bli sendt opp for å hente tilbake utstyr, og for å gjøre stasjonen lettere før nedstigningen. Når det siste mannskapet har dratt, vil banehøyden senkes ytterligere ned til 280 km. Deretter vil et romskip bli brukt for å presse ISS ned til 120 km. Farten vil her være på ca. 29 000 km/t. Først vil solcellepanelene bli revet fra modulene, deretter vil modulene løsne fra hverandre 80 km over jorda og brenne opp i atmosfæren. De restene som ikke brenner opp vil falle ned i Stillehavet, i et område som kalles Point Nemo, som kan kalles en gravplass for romobjekter, både Salyut og MIR har falt ned her.
Så, da er det bare å følge med på himmelen i januar 2031, og se etter et spektakulært flammehav, og håpe på at vi snart får en helt ny romstasjon opp i bane, og dermed fortsette vitenskapen og reisen til Mars og utover!
Kilder: BBC.
Artikkelbilde er hentet fra Wikipedia.